lørdag 1. september 2012

Min nye hverdag

Vi har faatt internett i huset, og jeg har endelig faatt en mulighet til aa jobbe med denne bloggen. Jeg beklager for den daarlige starten, men jeg tror det skal bli bedre naa. Hvis du ikke orker masse ord akkurat naa saa finner du en del bilder lengre nede. 


Jeg har det veldig bra! Hver dag blir jeg mer og mer glad i familien, venner og kulturen. I dette blogginnlegget skal jeg fortelle dere litt om starten av oppholdet og livet her i Costa Rica. 

For ca. 4 uker siden satte jeg meg paa et fly til mitt nye hjemland. Jeg dro med to andre jenter og det var godt aa vaere fler. Flyturen var fylt med forventninger, masse tanker, glede og taarer. 
Sushi i New York
Da vi kom fram til Costa Rica ble vi moett av frivillige AFSere i Costa Rica. Fra flyplassen kjoerte vi til et sted der orientasjonleiren skulle vaere. Vi gikk rett aa la oss, fordi dagen etter skulle fylles til det ytterste. 

Vi sto opp klokka 06.00 og fram til 20.00 gjorde vi forskjellige aktiviteter. Det gikk for det meste ut paa aa forberede oss paa kulturen og andre viktige ting vi burde vite. Dagen etter spiste vi frokost, og saa dro vi i forskjellige fellesbusser til familiene vaare.

Alle AFS studentene paa campen
Det var en veldig rar foelese da vi kom til Esparza (min hjemby). Vi kjoerte rundt en sving, og der sto moren min. Da jeg steg ut av bussen tok hun meg i haanda og ga meg en stor klem. Jeg foelte meg velkommen. 
I byen min er vi fire AFSstudenter (+1 som allerede har vaert jer 6 maaneder).

Inga (Tyskland), Valentin (Sveits), Amy (USA), Vaka (Island) ,  meg 

Vi spiste en lunsj sammen med familiene vaare, og deretter dro vi til hvert vaart hus. Utvekslingsaaret hadde begynt. For real.

Familien
Kjernefamilien min bestaar av Marcenette, mamman min, og Tiffany, soestra mi paa 14 aar. Jeg har vaert utrolig heldig med vertsfamilien min og trives veldig bra.

Soestra mi er veldig flink til aa laere meg spansk. Hun er i alle fall flink til aa snakke slik at jeg forstaar. Jeg setter veldig stor pris paa henne, og jeg foeler at forholdet vaart blir bedre og bedre for hver dag. 

I min familie snakker ingen engelsk, saa her er ordbok, kroppsspraak og miming flittig brukt. Men det er bedre slik, for da er jeg noedt til aa snakke spansk J

<3
Moren  min kaller seg selv en tyspisk Costa Ricansk mamma, og det gaar ut paa at hun synes det er veldig viktig aa passe paa de hun er glad i og ha oversikt. Hun setter klare regler, og det setter jeg veldig stor pris paa, for det gjoer at jeg vet at det er rammer. Jeg stoler paa vertsmamman min, og det tror jeg er det aller viktigste. Hvis vi snakker med en person som jeg er litt usikker paa er det hos henne jeg soeker trygghet, og jeg ser etter hvordan hun reagerer. Naa moeter vi heldigvis ikke saa ofte slike personer, men det jeg proever aa faa fram er at det er godt aa ha en trygghet i en ukjent kultur.
Hverdagene er fylt med godt humoer og mye glede. Som sagt foer har jeg vaert veldig heldig med vertsfamilien min. Jeg blir mer og mer glad i dem. I familien min er det plass til aa vaere seg selv, og det er godt.

Jeg har ogsaa besteforeldre som bor 20 minutter fra oss med bil. I samme by bor ogsaa onkelen og tanta mi. De er gode folk hele gjengen!

Kulturforskjeller
Den stoerste forskjellen mellom Costa Rica og Norge er at her i Costa Rica stoler man ikke paa folk man ikke kjenner. Mer eller mindre alle hus er ”bura inne” med et slags gitter foer man kommer inn til ytterdoera. Hvis det kommer noen paa doera naar jeg er alene hjemme, maa jeg fortelle dem at de maa komme senere fordi moren min ikke er hjemme.

Jeg maa alltid si hvor jeg er og hvem jeg er med. Dette er ikke en negativ ting altsaa, det er bare anderledes.En annen ting som er anderledes er ”hora tica”. Det betyr rett og slett at man alltid er forsent til ting (minst 20 min.). Nei, det betyr ikke det, men ingen stresser med aa rekke ting. I Norge, hvis man faar daarlig tid, saa stresser vi noe voldsomt. Her er det ikke noe stress. Man kommer heller forsent enn aa stresse. Samfunnet er mye mer tilbake lent, og naar man foerst blir vant til det er det utrolig digg! Men det  gjoer ogsaa at laerere ikke alltid er presise, ofte venter vi i 15 minutter paa en laerer og nesten vaer dag er det et fag vi ikke har fordi laereren ikke er til stede.

En ting jeg elsker med Costa Rica er at  det finnes slaktere, bakere og smaa butikker overalt. Det fnnes ogsaa FANTASTISKE frukter her og jeg har virkelig falt for en frukt som gaar under navnet Mamon chino. Jeg vet aerlig talt ikke hvordan jeg skal leve uten naar jeg kommer tilbake til Norge.
Dere skulle bare visst hvor god den er!

Min reaksjon
Jeg reagerer overraskende lite. Foer jeg dro var jeg overnervoes for at jeg ikke kom til
aa like maten (og spesielt boenner).Men tvert imot: jeg spiser alt og har enda ikke
funnet noe jeg overhodet ikke liker. Den foerste tiden var det selvfoelgelig veldig mange nye inntrykk: spraaket, maten, gatene, hvordan man kjoerer bil, hvordan man oppforere seg, hvordan man behandler dyr, hvordan man spiser, skolen, forholdet
mellom laerer og elev, aa vaere borte fra dere i Norge, osv... Alt var nytt, men jeg er
virkelig overrasket over hvor lite jeg regaerte og reagerer. Jeg er overraskende trygg
i et samfunn jeg overhodet ikke kjenner, og det er ikke likt meg. Men det er jo veldig
bra da J Jeg reagerer med aa vaere troett hele dagen lang, nesten. Klokka 21.00 er jeg
klar for aa sove, og i det jeg legger hodet paa puta er jeg borte. Jeg har snakka med
andre utvekslingsstudenter og alle har det akkurat som meg, saa det maa vaere et
utvekslingsstudent-syndrom. Haha...

Ting som har skjedd
      Etter fire dager i Costa Rica saa jeg min foerste skorpion. Den gjemte seg bak et moebel og jeg maatte loepe aa hente kosten slik at mamman min kunne drepe den. Det var skummelt og uvirkelig. Men ta det med ro: vi har flytta, og her jeg bor naa finnes det ikke skorpioner, saa jeg er ikke i konstant livsfare. Haha...
Vi gikk i 11 timer, om natta, paa asfalt for aa komme til denne kirka. Det var en katolskhoytid, og ca 1,5 millioner gjoer det samme i loepet av en uke. Det var slitsomt, men en opplevelse som jeg sent kommer til aa glemme. 
Jeg har vaert paa fine strender, og bada i det varme havet og blitt slukt av de store boelgene.
Jeg har mata denne lille fyren med hendene. Han befinner seg i
det fri paa en strand i naerheten.
Jeg har vaert aa sett paa okseloep. De dreper ikke oksenen, de bare loeper rundt omkring og skremmer dem.

      Enda er det mye mer som skjer, jeg har helt sikkert glemt aa fortelle dere noe. Hvis det er noe du vil vite eller lurer paa, saa vaer saa snill aa fortell meg det. Jeg svarer paa alt med glede!

      Hvis det fortsatt er tvil, saa kan jeg fortelle dere at jeg  har det veldig bra. Jeg savner dere der hjemme, men det skulle jo bare mangle; jeg er jo saa glad i dere. 

¡Pura vida!

7 kommentarer:

  1. Svar
    1. Ja, det hadde hjulpet Svendsen og Aakenes i en del situasjoner!

      Slett
  2. Høres supert ut! Utrolig modig du er Randi! Her på RCN har vi flere forskjellige tidssoner å forholde oss til :P Asian, som er 15 min før, African som er litt blanding, European som vanligvis er presist, og Lantinamerica, hora tica! Går litt surr :P

    Ha det gøy og nyt et utrolig år!

    SvarSlett
  3. FLOTT Randi - godt å lese - kjempekjekt med bilder - gleder meg til fortsettelsen.
    Pura vida !

    SvarSlett
  4. Herlig Randi, sitter her og det er som om jeg hører deg fortelle! Tusen takk for oppdatering. Glad i deg!

    SvarSlett
  5. Gleder meg allerede til neste innlegg! Det er så gøy å lese! :D Så fint at du har det bra :) Ta med deg Hora tica hjem :-))

    SvarSlett
  6. ser såå gøy ut! du er super heldig! savneræ (:

    SvarSlett