tirsdag 25. september 2012

Byggeprosjektet

Aa vaere en utvekslingsstudent har mange sider, og paa en maate kan den sammenlignes med aa bygge et hus uten aa ha gjort det foer, mer eller mindre alene og paa et nytt sted. Folk kan fortelle deg hvordan de har gjort det, men du blir noedt til aa finne ut av hvordan ting funker for deg. 

Da jeg kom hit hadde jeg ikke noe hus og folk visste ikke hvem jeg var. Jeg maatte begynne med grunnmuren. Naa har ikke jeg bygget et hus i virkeligheten heller, men la oss si at grunnmuren er relativ enkel aa lage; du bygger opp noen grenser, ogsaa putter du sementen nedi (kanskje). Det er ganske enkelt og gaar fort. Du tenker kanskje mye paa hvor flott huset skal bli, for hvor enkelt var ikke dette? Saa skal du altsaa starte aa bygge selve huset.

Hvilke materialet er lurt aa bruke? Vi i Norge er jo vant til trehus, saa det er det riktige, ikke sant? Men, i Costa Rica finnes det nesten bare mursteinshus. Det er noe anderledes, og noe nytt. Okei, du visste kanskje litt om hvordan det funker med tre, men du har ingen erfaring med mur! Likevel blir du hevet ut i det. 

Noen dager fungerer alt utrolig bra, du skjoenner grunnprinsippene og kanskje kommer det noen folk som kan fortelle deg litt om murhus, og de slaar av en prat og forteller deg litt om stedet du har kommet til. Andre dager kan det foeles som om du aldri kommer noen vei, du skjoenner ingenting og personen som fortalte deg litt om saker og ting har andre ting aa gjoere. Grunnprinsippene holder ikke lenger maal, og det foeles ut som om du aldri skal blir ferdig.

Men dagene gaar og du laerer mer og mer og forstaar mer og mer. Du ringte forresten vennen din, og selvom du foelte deg glemt, saa var du ikke det... Ting gaar sakte, men jevnt og trutt og du er ganske optimistisk. Saa begynner du aa hoere at andre har meninger om hvordan du bygger (i mitt tilfelle fordi jeg begynner aa forstaa spraaket bedre)  og de kan fortelle deg at du gjoer noe feil, og du er noedt til aa gjoere om en vane, noe som kan vaere slitsomt. Men som alt annet funker det tilslutt ogsaa. 

Enda finnes de mange ting som kan skje, som for eksempel nar du skal starte aa bruke et nytt vertoey, eller naar du er saa sliten at du bare vil flytte tilbake til det gamle huset ditt. Eller naar en du trodde ikke likte deg kommer med boller paa doera og oensker deg velkommen i nabolaget, eller naar du virkelig er fornoyd med det du har gjort og noen bekrefter det. Noen dager et mestringsfoelesen stor og andre dager kjenner du den ikke engang. 

Tilsutt vil huset vaere ferdig, folk vil ha et forhold til deg og du til dem. Du vil fortsatt ha gode og daarlige dager, men du er vant til omgivelsene og du kan kommunisere med menneskene rundt deg, for du har laert dem aa kjenne. Slapp av, det tok jo bare 6 maaneder :))

Selv har jeg ikke kommet halvveis en gang, men jeg foeler at jeg laerer noe nytt om meg selv, menneskene rundt meg og ikke minst om kulturforskjeller nesten hver dag. Noen dager er kulturforskjellene en byrde og andre dager det motsatte. Noe  som er veldig positivt er at jeg begynner aa forstaa spraaket relativt bra naa. Det er veldig rart og morsomt aa laere et spraak paa denne maaten. Jeg fortsaar det meste, men aa snakke er mye vanskeligere. Jeg laerer paa en maate ett og ett samtaleemne. Noen emner kan jeg snakke en god del om, men hvis det dukker opp et nytt ett har jeg problemer. 
Den siste tiden har jeg oppdaget kulturforskjeller som er vanskelige for meg, men jeg har mye igjen foer huset mitt er ferdigbygget , det er noe jeg maa laere aa minne meg selv paa. 

Jeg har blitt fortalt at etter 5-6 maaneder er det vanlig aa foele seg etablert. Saa jeg bygger og jeg bygger :))

¡Pura vida!


5 kommentarer:

  1. Randi, min Randi.
    En ting er i alle fall sikkert og det er at du er et klokt menneske. Og du skriver så jeg blir varm om hjertet her.
    Vit at jeg er glad i deg og at jeg tenker ofte på deg og sendere gode tanker til deg som bygger hus. Jeg vet at arbeidet krever svette og kan gi gleder, og jeg håper du får bygget deg et hus som kan romme hele deg med alt du er.

    Varme klemmer fra Aina Marie

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, soestra mi <3
      Ja, det haaper jeg ogsaa :) Vit at jeg ofte tenker paa deg ogsaa, og blir sjeleglad vaer gang det kommer et brev flyvende inn doera. Gleder meg til aa gi deg en klem <3

      <3 <3

      Slett
  2. Hei Randi! :)
    Leser/har lest alle innleggene dine på denne bloggen! :)
    Men det begynner å ta lang tid mellom hvert innlegg nå.. Stå på videre, håper du koser deg i Costa Rica, høres veldig spennende ut det. Spesielt det med Hora Tica (det med 0 stress, husker ikke helt hva det het) hehe :)

    Hilsner fra Daniel Oland :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, Daniel! Takk, for at du spoerr om mer ogsaa :)) Jeg skal begynne paa et innlegg naa, og haaper aa faa lagt det ut fort.

      Tihih, ja, hora tica er DIGG!

      Slett
  3. Metaforer er gode -kjenner mange mennesker som stadig gir meg nye måter å se livet og verden på gjennom slike !!
    Bilder og metaforer er litt uavhenging av språk og ord tror jeg :-)
    Lykke til med husbygging - ser ut som du lever mens du bygger, og ikke er av dem som tror du må vente med, det til huset en gang "er ferdig". Jeg liker å bygge og ombygge på "huset mitt" jeg også - spennende med nye byggmaterialer, arkitektur og innspill.
    Jeg tenker på deg hver dag <3
    klemmer fra høst-norge

    SvarSlett