Tiden renner som sand mellom fingrene mine og jeg begynner aa kjenne at jeg gaar inn i min siste maaned her i Costa Rica. Det kan faa meg til aa ligge vaaken om kvelden; ligge aa tenke paa hvordan jeg skal faa tid til alt jeg vil, faa tid til aa fylle dagene med mennesker jeg ikke vil dra fra og som jeg er blitt utrolig glad i. Samtidig faar det magen min til aa krible; tanken paa aa gi klemmer til alle hjemme i Norge er noe som kan faa meg til aa smile i hvilken som helst situasjon.

Det er godt at tiden gaar av seg selv, slik at jeg slipper aa finne ut av naar jeg er klar for aa slippe det jeg har laert aa bli saa glad i og aa komme tilbake til det jeg alltid har vaert glad i.

Paa loerdag morgen kom vertsmamman min inn pa rommet mitt, vekket meg og sa: "Har du lyst til aa dra til Liberia?" I loepet av 1,5 timer var koffertene pakket, vi var dusjet og klare for aa besoeke onkelen min i Liberia :) Enda en utrolig vellyket tur, der naturen i vakkre Costa Rica fortsetter aa vise seg fra sin beste side. 

 Dette er hele familien! Altsaa besteforeldre, barn + ektemenn og barnebarn :)

¡Pura vida!